About us

Velkommen til vårt oppdrett av

Maine Coon.

Jeg, Marita, er vokst opp i Norge, men bor nå i Åmål, Sverige, på en liten gård med min samboer David, kattene, musene i veggene og vår trofaste irske setter. Forrige sommer økte vi familien med 6 ender! Det har gitt enda mere liv til gården og neste sommer håper vi på å få kjøpt noen lamm fra der jeg bodde når jeg var liten. På gården driver jeg et hunddagis og et lite kattehotel (se "taschanas.se"), så jeg tilbringer veldig mye tid med dyr hver dag. Ved siden av det selger jeg kattegårder som jeg bygger selv,i form av treseksjoner (se "kattgårdar säljes").

Samboeren min, David, driver også sitt eget som elektriker og er like glad i katter som meg. David er vokst opp med bondekatter og hans familie kjøpte store deler av vårt første kull, hehe, så man kan si de er en katteglad familie <3

Kattene våre går inne med tilgang til kattegård, men kastratene er med oss ute iblandt. Selv er jeg ute omtrent hele dagen, så jeg synes det er synd å ikke kunne ha kattene der med meg. Avlskattene får nøye seg med kattegården på rundt 150 m2.

 

Jeg har vokst opp i et lite oppdrett med Hellig Birma.

I 2011 bestemte jeg meg for å starte mitt eget lille oppdrett med Maine Coons og fant da Catfellows Tasha fra Kari og Frank. Så begynte jakten på avelshane og jeg kom da i kontakt med Bente som har blitt vår superwoman <3

Etter noen parringer syntes jeg at jenta mi ikke hadde det så bra som fertil. Hun ble aggressiv av alle hormonene i kroppen, og i tillegg så ble det aldri noen "fullstendig" drektighet. Muligvis var hun skendrektig etter en av gangene, men i stedet for å prøve igjen med en annen hane så valgte vi å kastrere henne pga hennes temperament som bare ble verre. Hun lever nå et mye lykkeligere liv som pensjonert i katteriet.

Etter at vi fikk kastrere Ninja pga et litt mindre bra hjerte i 2016, oppdaget vi at vi også måtte kastrere Lagune pga dårlig hofte. Men vi gir ikke opp, og gleder oss stort til framtiden med Karisma og Chevrolet! Karisma fødte ett kull 1.november der Lynx Luna Elders PP er far. For mer info se "B-litter". Fra dette kullet beholdte vi Bertha, Bellona skal gå i avl hos Alterskjær i Norge og Bast ble solgt til kos.

Vi vil legge større vekt på å holde inavelsgraden og klonene nede, så vi er utrolig takknemmelige og stolte for å nå ha en helt egen F2 i vårt oppdrett! Inferno som han heter, kommer fra Lynx Luna. Lynx Luna har selv dratt ned til selveste Maine i Amerika og tatt med seg opprinnelige Maine Coon katter hjem. Dette er veldig spennende for rasen da disse er med på å bredde avelsbasen. Vi vil ha stor fokus på god helse, men samtidig vil vi bevare utseendet på avkommene, så dette blir et arbeid over flere generasjoner.

Vi har også vært så heldige å få kjøpe Dorea av WesterosCat. Anne på WesterosCat er en av få i Norge som driver med outcross (utkrysning). Dorea kommer fra en fantastisk kombinasjon med både utseendet og helsen på plass. Vi koser oss veldig med denne lille søtnosen og gleder oss til fremtiden med henne!

I september 2017 dro vi på en liten utflykt til Paris, leide oss bil og kjørte ned til Normandie der vi fikk en uverderlig ettermiddag med familien på Chatterie des Fluffy Coons. Med oss hjem var lille Naomie som passer perfekt inn hjemme hos oss. Verdens søteste lille knupp <3

 

Jeg uteksaminerte fra G1 kurset i 2014 og G2 kurset i 2015 på Pawpeds og kan virkelig rekommendere disse kursene for alle - jeg står nå i kø for G3 kurset. Det viktigste for meg er at kattene har det bra, både psykisk og fysisk, og at jeg som oppdretter gjør alt jeg kan for dem. Derfor dna tester, hd-røntger og hjertescanner vi våre avelskatter for å vite litt mer om hva vi avler på.

Min samboer og jeg falt pladask for polydaktyle katter etter at Dax stjal våre hjerter. I min mening blir det ikke riktig å kun avle på standard-pote Maine Cooner da polydaktyli i denne rasen er naturlig. Desverre tillater ikke FIFe poly, så det er forståelig at oppdrettere i Norge/Sverige velger bort poly for å være med i nationelle organisasjoner (for så å kunne stille ut). Det er jo såklart veldig synd for rasen. Derfor er vi desverre ikke mange i Norge og Sverige som avler på poly.

 

Vi har vært medlemmer av TICA siden 2015, CFF siden 2017 og raseklubben MaineCoon-Katten siden 2016 der jeg også er webmaster og kattungeformidler. Før det var jeg i FIFe fra 2014 da jeg "tok over" stamnavnet til min mor som startet sitt oppdrett i 1996 og har vært medlem i NRR siden.

Vi er også med på listen over outcross-oppdrettere i Pawpeds.

 

Avelsfilosofi

 

Vi vil, som alle andre, få fram god helse, god mentalitet og et godt utseende på våre Maine Coons. Men tolkningen av god helse, god mentalitet og utseende er ikke helt den samme hos alle.

Veien for å komme dit er også det som skiller oppdretter fra oppdretter (etter min mening). Med det sagt, så er ingen vei feil vei. Men det gir ulike forutsetninger for kattene vi får frem. Har man større fokus på utseendet, vil som oftest helse og mentalitet henge litt etter, og visa versa. Og selv om fokuset ligger på f.eks. helse, så er det ikke sikkert det er det du får. Du kanskje sitter igjen med dårlig alt? Hvem vet, det er det som er både spennende og ødeleggende for oppdrettere. Vi vil så mye, men i bunn og grunn er det umulig å forutse alt. Det er derfor viktig at det vi kan forutse, blir vårt største fokus. Det betyr at vi noen ganger må gjøre valg som kanskje ikke gir resultat som vi vil ha, men som bedrer rasen i seg. Avelsfilosofien bør følge målet vårt over mange generasjoner, og kanskje kommer vi aldri dit vi vil. Men da har vi forhåpentligvis gjort noe for rasens beste. Det kan høres litt voldsomt ut å tenke på avel av noen katter, som avel på en hel rase, men om vi alle tenker for vårt eget beste, blir ikke rasen bevart særlig bra i lengden.

 

Mitt oppdrett startet ikke veldig bra, som nok veldig mange oppdrettere kan kjenne seg igjen i. Jeg trodde jeg gjorde det jeg kunne, gikk kurs og hørte på andre oppdrettere. Men jeg forsto ikke helt hva jeg drev med. Når mitt første kull kom til verden fikk jeg sjokk. Følelsen av at jeg har vært delaktig i å sette liv til verden, var faktisk ikke en god følelse. Og grunnen til det, var at jeg ikke hadde kontroll over det. Jeg visste ikke nok om noe. Den følelsen kommer jeg nok alltid til å ha, men jeg føler jo at jeg kan lære av mine feil.

 

Min filosofi er å tenke utenfor boksen! Ikke gå samme vei som alle andre om du ikke vet hvor veien leder. Jeg vil ha stor fokus på helse! Om jeg skal tørre å få flere liv til verden, så skal jeg også føle at det er liv verdt å leve. Om det blir kosekatter, avelskatter eller utstillingskatter bryr jeg meg ikke så mye om så lenge de er lykkelige og friske. MEN når vi driver med en spesiell rase, så må vi jo selvfølgelig også tenke på utseendet. Dette er jo en fantastisk fin katterase, det kan vel ingen si meg imot? :)

Opprinnelsen til Maine Coons (eller Maine Cats som de ble kaldt) er fra Maine i Amerika. I Amerika er utseendet til disse kattene, mer lik de opprinnelige Maine Coonene. I Norge/Sverige har vi bevegd oss mot en hardere og tøffere look. Begge deler er fine i mine øyne, men jeg synes ikke vi skal miste helt den opprinnelige stilen. Mennesker har en tendens til å falle for alt som er ekstremt, men det er vel ikke altid så bra, eller? Derfor synes jeg det er fantastisk at vi har oppdrettere som fokuserer på en tøffere look og oppdrettere som fokuserer på en "søtere" look. Da har vi litt av begge deler og jeg håper at det samarbeides her også. Vi kan ikke utelukke den ene eller den andre i min verden.

Mentaliteten til en Maine Coon synes jeg skal være rolig, selvsikker, sosial, uredd, kjærlig, snill, leken...ja, listen kan gjøres veldig lang. Så klart arver kattunger sin mentalitet, men miljøet den vokser opp i har like mye å si. Det er derfor viktig med et trygt hjem som lar dem oppleve det meste før de flytter til sitt endelige hjem. Det er her vi skaper grunnlapet for kattungene.

Vi har ingen barn selv, så biten med å tilvenne kattunger barn synes jeg er vanskelig. Vi får stor hjelp av alle nabobarna og det er guld verdt! Men jeg har opplevd å selge en "barneredd" kattunge till en barnefamilie der katten forelsket seg i minstemann, så man skal aldri si aldri.

 

Og til slutt vil jeg si at det enkleste er ALDRI det beste! Litt ironi der, men oppdrett er en evig "kamp" der genene bestemmer. Med andre ord;

 

Det finnes ingen bra "genväg"!