The breed

BEST MAINE COON OF THE YEAR

LA SGC SABRECATS PAVAROTTI OF GIGANTCAT

BROWN (BLACK) CLASSIC TABBY/WHITE

2015-2016

Best of Breed

BEST MAINE COON KITTEN OF THE YEAR

MTNEST FUJIYAMA

BROWN (BLACK) CLASSIC TABBY/WHITE

BEST MAINE COON ALTER OF THE YEAR

IW SGCA CHEMICOONS THEOS BELGIAN PRIDE JASE

BROWN (BLACK) CLASSIC TABBY/WHITE

Maine coon katten

Historie

Maine Coonen har mange forskjellige fortellinger om hvordan den ble til. Den mest kjente er fortellingen om hvordan vildkatten parredes med en vaskebjørn i staten Maine. Dette er biologisk umulig, men en morsom historie å fortelle da de har visse likheter med størrelsen og halen til en vaskebjørn, og i tillegg liker de jo vann.

Maine Coon kommer antagelig opprinnelig fra kryssninger mellom angorakatter og andre langhårede katter som kom till staten Maine i Amerika med sjømenn, og korthårede amerikanska katter. Muligvis tok også vikinger med seg katter till Amerika, da Maine Coon och Norsk skogkatt (som reiste med vikinger) har mange likheter.

Det sies også at innbyggerne i Maine som hadde egne båter, ofte tok med seg sine familier på reise til fremmende land. Og på båten kunne barna ha kjæledyr for å roe seg ombord. på denne måten fant katten seg veier til nesten alle kyststeder.

Det sies at når huskatten parredes med en langhåret katt i Maine, tok sjømennene katten med seg tilbake til New England der bare de sterkeste kattene overlevde det harde klimaet. Gårdseierne satte også stor pris på de store, sterke og smarte musejegerne.

Allerede i midten av 1800 tallet var Maine Coon populær i USA og ble kaldt for "Maine Cats" pga sin opprinnelse i Maine. "Maine-Kattene" som dominerte rasen på den tiden var bruntabby møsntret. Alle de andre fargene ble omtalt som "Maine shagged".

I 1861 gjorde den første Maine Coonen succé på utstillinger og enda flere på utstilling i 1895 ved Madison Square Garden Show. Men så tok den mer eksotiske rasen perser og siameser over oppmerksomheten. Maine Coon interessen kom ikke tillbake før rundt 1950 fra en liten gruppe hengivne oppdrettere i USA, og vokste deretter fort. I 1968 ble The Maine Coon Breeders and Fanciers Assosiations (MCBFA) stiftet og en standard på rasen ble satt. Ikke lenge etter kom alle de andre amerikanska klubbene med godkjenning, registreringer og retten til titler på Maine Coon igen.

 

Rasen i Norge

Rasen kom først på utstillinger i Europa i 1978 da den ble vist fram i det tidigare Vest-Tyskland. I 1986 kom den till Sverige, og noen år senere til Norge der den har vokst til å bli Norges mest populære katterase i dag. Selv om dette er en populær katt i Norge, er det ikke alltid lett å finne avelskatter som stemmer med kriteriene som uppdretterene har. Det er også viktig att det ikke forekommer inavel og mutationer som leder til ulika sykdommer. Derfor importeres det iblant Maine Coon katter fra andre lender og også fra selveste Maine i Amerika. Kattene fra Maine blir håndplukket fra gårder, testet for alt vi kan teste for og registrert som F1 (foundation generasjon 1). Neste generasjon etter en F1 blir registrert som F2, neste som F3, så F4 og deretter har du en fullstendig stamtavle.

 

Personlighet

Maine Coon er kjent for å være vennlige kjemper som vet hva de vil. Som angorakatten, liker de vann og tar gjerne litt tid på seg å leke med vannskålen når de skal drikke.

Det er en fantastisk familiekatt og også den størsta tammkatten vi har i dag.

Den er sosial, lett å lære, går bra med både barn og hunder. Den er lojal, selvstendig, lekende og best av alt, liker å være rundt mennesker.

 

TICA standard

Samlet balanse og proporsjon er avgjørende for Maine Coon, og ingen funksjon bør dominere øyets oppmerksomhet over andre.

Hodet:

Form: Bred modifisert kile. Størrelse i forhold til kroppen. Noe lengre enn bred. En tydelig boks kan ses under høye fremtredende kinnben.

Øyne: Store, lett ovale, vises runde når de er vidåpne. Ytre hjørnet av øyet peker mot ytre bunnen av øret. Wide-set. Farge: Alle nyanser av grønt og/eller guld. Ingen forhold til pelsfargen . Blå og Odd-øyne akseptert i hvite og particolors.

Ører: Store, brede ved basen med ytre basen satt bare litt lenger tilbake enn indre base. Ytre basen like over nivået av toppen av øyet. Ytterkantene har en veldig svak utover tilt som ikke er over kl. elleve og en. Satt ganske høyt på hodet med innerkanten av basen ikke mer enn ett øre bredde fra hverandre. Høyere enn bredden ved bunnen, men likevel i balanse med hodets lengde. Moderat spisse ører kommer høyere på grunn av gaupetufser. Innredning utover ytterkanten av øret.

Hake: Bred og dyp nok til å fullføre firkantet utseende rundt snute. Fast, i linje med overleppen.

Snuteparti: Kvadratisk.

Profil: forsiktig buet panne. Lett konkav kurve på neseryggen strømmer til en glatt neselinje. Svak neseknekk tillatt hos kattunger.

Kropp:

Bryst: Stor, lang, rektangulær, lik i bredde fra skuldrene til hoftene. Bredt bryst. Hunkatter kan være merkbart mindre enn hankatter.

Benstruktur: Betydelig.

Muskulaturen: Betydelig, kraftig.

Ben: Medium lengde for å danne et rektangel med kroppen.

tasser: MC: Store, runde og godt tufset. MCP: Store, godt tufset. Ytterligere tær tillatt på enten fram eller baktasser eller begge deler. Tassene kan være som votter eller "Patty fots". Symmetrisk uttrykk foretrukket . Maksimalt 7 tær på hver tass.

Hale: Minst like lang som kroppen. Bred ved roten og gradvis avtagende til spissen med full, flytende pels.

Pels/Farge/Mønster:

Lengde: Ujevn; kortere på skuldrene, gradvis lengre nedover ryggen og sidene. Lang, full, raggete pels på magen og buksen. Halepels; lang, full, flyter. Brystet; ruff blir mer utviklet med alderen.

Tekstur: Allværs-pels. En liten underull gir pelsen en kropp, men pelsen faller fortsatt jevnt. Ikke bomullsaktig.

Farge: Particolors må ha litt hvitt på alle fire beina.

Generell beskrivelse:

Maine Coon er Amerikas innfødte langhårede katt. Rasen, med sin hovedsak elskverdig gemytt, utviklet gjennom en naturlig utvelgelsesprosess der bare de sterkeste overlevde. Det bør alltid bli husket at Maine Coon utviklet seg i utgangspunktet som en "arbeids katt" i stand til å klare seg selv i grov, skogs terreng og under ekstreme klimatiske forhold. Maine Coon er en stor rase med store ører, bredt bryst, vesentlig beinstamme, en lang, hard-muskuløs, rektangulær kropp og en lang, flytende hale, og store føtter med dusker.

Tillatt:

Standarden favoriserer hankatten. Det må tas hensyn til en betydelig størrelsesforskjell mellom hankatt og hunkatt. Type bør ikke bli ofret for størrelse. Rase er treg til å modnes. Tillat for stramt øresett hos kattunger og bredere ørestilling hos modne voksne. Polydaktyli er en egenskap med variabel uttrykk og kan produsere alt fra en enkelt ekstra dew claw til ekstra tær på hver fot. Hvilken som helst av disse uttrykkene er akseptable, og det er ingen preferanse for flere i stedet for færre tilleggstær. Polydaktyl-votten kan synes å tå ut.

Straffe:

Øyne: hellende, mandelformede. Flate topper på åpninger.

Ører: Svært nær, satt rett opp. Smale baser. Wide-set, blusset.

Hake: Svak eller vikende, smal, mangel på dybde.

Snuteparti: Prominente værhårsputer.

Profil: Rett. "Roman nese". Umiskjennelig knekk.

Kropp: Smal.

Hale: Kort hale.

Føtter: Tær (untatt dewclaws) som ikke berører bordet.

Pels: Mangel på svak underull eller naken mage. Samlet jevnt lag.

Farge: Åpenlyse medaljonger.

 

CFF standard

The Maine Coon is a working cat, muscular, solid, medium to large in size. This cat is a result of natural evolution. Males may be larger, females are usually smaller. Females should not be penalized because of this size difference. Allowance should be made for slow maturation, as a Maine Coon does not achieve ultimate type until three to four years of age. Type must not be sacrificed for size, or size for type.

Scale of Points (see also General Preface)

Head 15:

The head is medium in width and slightly longer than wide with a squareness to the

muzzle. Allowance should be made for broadening in older males and studs. Cheek

bones are high. Chin is firm and in line with the upper lip and nose. The nose is

medium long, with a gentle concave curve, with no bump or break.

Objections: flat face or long pointed nose; undershot jaw.

Ears 5:

Ears are large, tall, tapering to a point, wide at the base, set high, no more than an ear’s

width apart. Lynx tipping is desirable. Tufting (hair growing from inside the ear)

should extend beyond the ears.

Allowance: A slightly wider ear set is allowed in older, mature males.

Objections: short, rounded, or untufted ears.

Eyes 10:

Eyes are large and wide set with a slight oblique setting. Gold and/or green eyes are

desired but not required. White cats may also be blue or odd-eyed (blue with gold or

green). Clarity of eye color is desirable.

Objections: narrow or very slanted eyes; dull eye color.

Body 20:

The cat should be medium to large in size. Females are usually smaller and should not

be penalized for size. The body should be long and with all parts proportioned to

create a rectangular appearance. The neck is medium to long; it may be thick and

muscular in older males. The body should feel solid with firm muscle and no

flabbiness. When viewed from the rear, there should be a definite squareness to the

rump.

Objections: cobby body; delicate bone structure; rounded rump.

Legs & Feet 5:

The legs are well-muscled, medium in length, and in proportion to to body length.

Paws are large, round and well-tufted underneath and between the toes.

Objections: short legs; delicate bone structure; untufted paws.

Tail 5:

The fur on the tail is long and flowing. The tail is wide at the base and gradually

tapering.

Color 10:

See the Appendix for color descriptions. White trim around the chin and lip line

allowed, except in solid color cats other than white.

Coat 20:

The fur on the front shoulders is shorter and should become longer along the back

towards the tail, ending in a shaggy heavy coat on the britches. The sides of the cat’s

coat should gradually get longer until the stomach is reached, where it should be long

and full. A full ruff is not expected; however, there should be a slight frontal ruff

beginning at the base of the ears. The coat should have a fine but heavy texture, and

should fall smoothly. The coat should have a lustrous sheen but should not be

excessively oily or dull. A slight undercoat may be carried. This is the optimum coat

and will vary with the climate. Cats should not be penalized for less than a full coat

during the warm season nor shall they be penalized for a very full coat.

Objection: even length of coat.

Condition 10:

Solid, firm and muscular. The cat should be presented in a well-groomed manner.

Objection: Flabby or emaciated.

 

De største Helserisikoene for Maine Coon er HCM, HD, PK och SMA.

HCM er en hjertesykdom som du kan teste ved hjelp av ultralyd og DNA prøve. 5-10 % av Maine Coon kan få denne sykdommen.

HD er hofteledsdysplasi som kan oppdages ved hjelp av røntgen. 10 % av alla Maine Coon har HD av så sterk grad (grad 2-3) at katten ikke kan brukes till avel.

PK er en mutasjon som kan lede til blodmangel. Mutasjonen kan oppdages ved hjelp av DNA prøve. 5-15 % av Maine Coon er bærere av denne mutasjonen.

SMA er en sjelden form ut av muskelsvinn som kan oppdages ved hjelp av DNA prøve. 1 % av alle Maine Coon er bærere av denne mutasjonen som kan lede til muskelsvinn.

Pawpeds har derfor et helseprogram for oppdrettere, der testresultatet legges ut under kattens side på organisasjonens hjemmeside. På denne måten kan vi forminske sykdomsfrekvensen og få friskere katter.

 

 

 

 

 

 

Går du i tanker om å starte ditt eget oppdrett av maine coon? Her har du en brosjyre som kan gi deg litt informasjon om hvordan du starter og hva du bør tenke på. Å drive ett oppdrett er ikke noe for en hver, men brenner du for dette så er du varmt velkommen til å spørre alle "dumme" spørsmål du kan komme over. Selv om jeg ikke har alle svarene, så kan jeg hjelpe deg med å finne de :)

Marita Reset Sørensen

Åmål, Sweden

kontakt@taschanas.com

+46 722417773