B.A.R.F./Dry food

Kattens behov av næring

 

proteniner

Katt har dobbelt så høyt proteinbehov som hund. Om dyret får i sig tilstrekkelig med protein får det også sitt behov av arginin tillfredsstilt, som behøvs for at ikke katten skal utvikle overskudd av ammoniak i blodet. Protein finner du i fisk og kjøtt.

Taurin er en veldig viktig aminosyre for katt, som bare fins i kjøtt og fisk. Taurin trengs for hunnkattens reproduksjon og for synet. Hunden kan produsere taurin som mennesker, men katten trenger å få det gjennom maten den spiser. Derfor er en vanlig grunn til at brist kan forekomme om katten gis hundmat, der det vegetabilske innehållet er høyere enn det animaliske. For lite inntak av taurin kan væra en årsak til att katten utvikler dilatert kardiomyopati (DCM - det motsatte av HCM), samt øker risikoen for at katten blir blind. Taurin finner du i hjerteorganet så hjerte bør serveres till katten 2-3 ganger i uken.

Ved høye karbohydratinntak kan ikke kattens lever øke metabolismen av glukose. Katten får altså ikke ut energi fra inntaket og det vil da sansynligvis lagres og katten blir med andre ord overvektig.

 

Fett

Utover protein trenger katten fettsyrer (omega-6 og -3), som fins naturlig i gris- og kyllingkjøtt samt i fet fisk, som f.eks. laks. Husk at fet fisk innehåller mye fettløslige vitaminer, og bør derfor gis til katten høyst en gang i uken.

 

vitaminer

Katten har et høyere thiaminbehov enn hunden ettersom den ikke kan tilvirke det i tarmen. Thiamin er varmefølsom og nedbrytes under matlagningen, derfor må det tilsettes i etterkant. Rå fisk innehåller enzymet thiaminas som bryter ned thiamin, derfor er thiaminbrist vanligere hos katt. Thiamin (vitamin B1) finner du i kjøtt, blod og innmat.

Pyridoxinbehovet hos katt er også det større enn hos hund. Pyridoxin hjelper til i

aminosyremetabolismen sammen med transaminaser. Ettersom katten har et økt proteinbehov da den ikke kan minske aktiviteten hos leverenzymene, har den også ett høyere behov av vitaminet pyridoxin. Pyriroxin (vitamin B6) finner du i rå fisk og kylling. Niacin (vitamin B3) er også viktig for katten for energiomsetningen i cellene. Niacin er også viktig for at leveren skal fungere opptimalt. Du finner vitaminet i kjøtt, fisk og fugl.

Katten behøver få A-vitamin i ren form ettersom den ikke kan omvandle betakaroten til A-vitamin. A-vitamin finner du i lever, eggeplomme og nyrer. Det samme gjelder D-vitamin som opprettholder opptaket av fosfor og kalsium i blodet.

E-vitamin er en antioksidant som er med på å stabilisere immunsystemet. Du finner vitaminet i fet fisk og eggeplomme.

 

mineraler

Kalsium finner du i ben. Det er viktig att katten får nok ben slik at kroppen ikke begynner å tære på eget kalsium og skaper alvorlig skjelettproblemer eller tannproblemer. Fosfor finner du i kjøtt og det er viktig at fordelingen med fosfor og kalsium blir ca 1,2:1, altså litt mer kalsium (ben).

 

B.A.R.F. vs. tørrfor

 

BARF står for "Biological appropriate raw food"/"Bone and raw food", eller på norsk biologisk anpasset rå føde. Vi har valgt å fore våre dyr med rått kjøtt og bein, helt enkelt fordi dette er det mest naturlige for dyrene våre å spise. I tillegg inneholder tørrfor en hel del element som katt/hund kunne og burde(?) vært foruten. Vi har alltid tørrfor tilgjengelig slik at de kan spise når de vil, men gir dem kjøtt/bein så ofte vi kan. Tørrforet vi da velger er alltid kornfritt (spannmålsfritt) og inneholder gjerne minst mulig karbohydrater som katter trenger svært lite av. Tørrfor kan inneholde over 50% karbohydrater, men en katt trenger rundt 2 %. Dette kan da være en stor årsak til overvektige katter, men det er ikke påvist. Det vi vet er at en overvektig katt bør spise ferskmat for å gå ned i normalvekt.

I naturen ville katten fått mestedelen av vætsken den trenger, gjennom kjøttet den spiser. Derfor tilfører tørrforprodusenter salt i tørrforet, for at katten skal bli tørst og dermed drikke mer vann. Det er ikke påvist, så langt jeg vet, at tørrfor i seg selv gir sykdommer, men det gir større sjans for f.eks. diabetes og sykdom i de nedre urinveiene (FLUTD).

Summasummaro gir rett fôr den beste forutsetningen for dyret. BARF kan hjelpe å forebygge tannstein, det kan gi glans til pelsen, det kan hjelpe fordøyelsessystemet og minske ille lukt fra avføring og mye mye mer.

 

Vil man ikke lage egen BARF, så går det å kjøpe ferdig fryst som kjøttboller eller pølser i ulike størrelser. Noen produsenter som selger dette til katt er VOH, Nordic, Mush. Husk bare på å se om det de selger er fullfor, det vil si fôr som kan gis til 100% uten å legge til ekstra næring f.eks. taurin.

 

 

B.A.R.F. RESEPT (eksempler)

 

Så, hvordan lager man BARF? Utgå fra disse tallene, og velg og vrak i oppskrifter. Husk at hjerte serveres minst et par ganger i uken for å tilføre taurin, fet fisk serveres maks én gang i uken pga de fettløslige vitaminene, ben serveres hver dag slik at katten ikke utvikler kalsiumbrist.

 

5% lever

10% ben

15% hjärta

5% övrigt

65% muskelkött

 

Så f.eks:

375 g flesklever

1,5 kg kyllingvinger (750g muskelkjøtt 750g bein)

1 kg fleskhjerte

8 egguler

3 kg fleskkjøtt (muskelkjøtt)

1 kg flesklunge (muskelkjøtt)

 

 

(resept fra "Matildas kokbok")

Hel malt kylling:

1,5 kg kylling med bein

500 g kyllinghjerte

500 g lever

400 g blandet grønnsaker

5 st egguler

 

Resept uten bein:

1 kg kjøtt fra storfe (f.eks. Nordic Okse)

350 g storfehjerte

170 g storfelever

100 g blandet grønsaker

4 st egguler

9 g kalsium (1 ss benmel = ca 1,5 g kalsium)

Marita Reset Sørensen

Åmål, Sweden

kontakt@taschanas.com

+46 722417773